Selbulue og -votter med minner - Selbu hat and mittens with memory

Disse vottene og lua vill alltud minne meg om moren min. Jeg har strikket det mens jeg har vært på sykehuset med min mot. Historien er slik: Moder'n hadde vært dårlig lenge, men fikk antibiotika og vi trodde hun ville bli frisk igjen. Hun ble bedre, men hanglet fortsatt. Jeg tok henne med til legen, og det viste seg at hun omtrent ikke hadde blod. Dessuten var det en klump i magen hennes. Moren min har Alzheimers, så hun har ikke skjønt at noe var galt, men bare sagt at magen er litt "ekkel". Jeg måtte være ved hennes side hele tiden, for å kunne gi opplysninger til legene og for å gjøre henne trygg. På sykehuset fant de en kreft-klump på størrelsen med et barnehode. Hun hadde colonkreft, altså kreft i tykktarmen. Vi fikk beskjed om at de ikke kunne operere, og måtte tenke på tiden hun hadde igjen, og hvordan man kunne gjøre det best mulig for henne. - Dagen etter hadde de ombestemt seg, etter å ha sett på bildene igjen. De fikk fjernet alt, og reparert tarmen, slik at hun slapp utlagt tarm. Nå har kommunen endelig gått med på å gi henne et korttidsopphold på sykehjem for å reevaluere situasjonen hennes. De har innrømmet at hjemmesykpleien ikke har gjort jobben sin. De har ikke hørt på mine formaninger om å ikke spørre om hun vil ha mat, men bare gi det til henne. De har trodd på henne, når hun har sagt "Jeg klarer da å lage mat selv!" og "Jeg spiser jo hvis jeg blir sulten!" Det er ganske utrolig at hjemmesykepleien, som burde vite hvordan man håndterer eldre med Alzheiemers, har latt seg lure - eller skal man si fraskrevet seg ansvar? Det har jo ikke vært en eneste sykepleier eller hjelpepleier hos henne - kun ufaglærte. Selv når hun var veldig syk. Jeg har skjønt at man virkelig sitte på nakken til kommunen og hjemmesykepleien hele tiden for å få den hjelpen man har krav på og fortjener. Mine tanker går til de som ikke har noen som står en nær og kan følge opp. Nå sliter jeg med samvittigheten - jeg burde ha skjønt hvor ille det var mye tidligere...

- Dette var en utblåsning for å lette på trykket! Jeg klarte ikke å legge ut bildene av strikkeriene uten å fortelle historien. Vi får håpe på mere positive historier fra nå av :-)

***************

These mittens and hat will always remind me of my mother. I have knitted this while staying at the hospital with my mother. The story is as follow: My mother has not been well for a long time, but we thought after some antibiotics, she would be better. She became better, but not as before. I had a feeling something was wrong, and took her to the doctor. He found out that she hardly had any blood. And he felt there was a lump in her tummy. My mother has Alzheimer, and didn't connect the dots. She just thought her tummy was "funny". Since she has Alzheimer, I had to be by her side to give the doctors her medical history, and to comfort her. The hospital found a huge cancer-lump, with the size of a child’s head growing on her intestines. She had colon cancer. At first they didn't think they would be able to operate, and they were talking about the time she has left, and to make it comfortable for her. The next day, they had changed their mind, after looking at the pictures again. They removed everything, and repaired the colon.

Now the government has agreed that the care takers didn't care enough for her, and agreed to let her stay at a hospice for a couple of weeks, to revaluate her situation.

- I couldn't post the pictures without telling the story. I had to vent a little...

Hopefully the stories will be more positive from now on :-)

Nå er det nok med Selbuvotter! - Enough with the Selbu mittens!

Disse vottene er gaver til noen vennepar som har fått baby. Mannen min ville så gjerne at jeg skulle strikke noe til babyene. Siden den ene parret er pakistanere og det andre parret er indere, måtte jeg bare strikke noe skikkelig norskt noe :-) - Jeg tror det falt i smak :-)

- Men nå må jeg bare ærlig innrømme at jeg er litt lei av å strikke selbuvotter. Så da er det best å ta en pause...

*********************

These mittens were made for some frinds that got babies. My husband wanted me to knit something to the babies . Since one couple is pakistani and the other couple is indian, I just had to make something really norwegian :-) I think they liked it :-)

- But I have to admit, I'm tired of knitting selbu mittens. I'll better take a brake from it...

For en liten mann - For a little man

Endelig er jeg ferdig med gaven til min nyfødte grandnevø. Jeg likte vottene best. Sokkene ble for lange og smale. Rauma babygarn var ok å strikke med. Man kjenner at det er av god kvalitet. Jeg håper babyen får brukt det før sommeren :-)

- Men flere babyer har blitt født i min manns vennekrets, så jeg må nok strikke til et par babyer til :-)

*****************

Finally I'm done with the gift for my newborn grand-nephew. I like the mittens best. The socks came out narrow and long. Baby yarn from Rauma was nice to knit with. You can feel it is of good quality. I hope the baby will be able to use them before summer :-)

- But there are a couple of babies born lately in my husbands circle of friends, so I would have to knit some more of these :-)

Selbuvotter. Igjen. - Selbu mittens. Again.

Da var selbuvottene ferdige. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt. Men nå har denne noe overvektige kroppen begynt å trene på helsestudio. Selv om jeg skulle ønske det, er nok ikke aerobic noe for meg. Men noe hopp og sprett blir det, så svetten siler. Kanskje jeg klarer å ta av noen kilo, og bli kvitt en vond rygg? Og så lenge jeg har selv-ironi, humor og stiller meg lengst bak i salen kan det hende jeg holder ut :-) Kanksje det blir pilates i morgen?
Anyway. Jeg synes vottene ble fine. Garnet egner seg godt til å strikke slikt mønster. Dessuten tror jeg pinnene var veldig gode.

Now the Selbu mittens are done. It took longer than I had planned. My somewhat heavy body has started to work out at the gym. Aerobics are not for me, I think. Even If I would like it to be. But some jumping around has been done, and the sweat has been dripping. Maybe I will be able to loose some weight, and get rid of a bad back? As long I have some ironi, humor and find a place at the far back of the room, I might hang in there :-) Maybe I will do som pilates tomorrow?

Anyway. I’m happy with the mittens. The yarn is perfect to use for this pattern. – And the kneedles are nice to knit with.

Selbuvotter i lange baner

Pernille sine Selbuvotter er ferdige. Jeg gjorde ett lite eksperiment, ved at jeg denne gangen hadde det hvite garnet nærmest pinnen. Forrige gang (Se under) hadde jeg det røde garnet nærmest pinnen. Eller forklart på en annen måte..jeg hadde på disse vottene det hvite garnet ytterst på fingeren og det røde garnet innerst. Jeg synes mønsteret ser anderledes ut. På de selbuvottene jeg lagde til Jasleen "popper" mønsteret mere ut. Jeg har begynt på ett par selbuvotter til meg selv. Jeg eier faktisk ingen votter selv! Raumagarnet er deilig å strikke med. Selv om det ikke har mykheten til babyull, så er det blødt på sin måte. Jeg tror dette kommer til å bli noen gode og varme votter. Jeg er bare litt redd for at jeg kommer til å falle for fristelsen til å begynne med andre prosjekter før disse er ferdige.... på den annen side, så er det meningen at jeg skal kose meg... Så kanskje jeg begynner på det færøyske sjalet snart :-)

Det var de jeg fryktet - jeg har havnet på vottekjøret!

Nå er det votter for alle penga! Jeg holder på med et par selbuvotter, maken til de jeg har strikket tidligere, men som ble for små. Og så har jeg strikket to par votter i Rauma Vamsegarn i knall rosa og orange. Det ene parret er helt perfekt, dersom han har slått tommelen sin med en hammer... De fungerer også som en påminnelse om at det er som regel læurt å strikke etter oppskrift... Det er helt utrolig hvor myke og bløte de ble etter toving. Det blir garantert mer strikking av mer vamsegarn heretter. Skjerfene til småjente er ferdig, men det var en pine å få dem ferdig. Det ble rett og slett for kjedelig. En viktig beslutning er tatt om at jeg ikke skal kaste borte dyrebar tid med å strikke, hekle eller gjøre noe som helst annet hobbyrelatert som ikke kan kobles til glede! Jeg har vært og rotet i gamle kasser og poser i kjelleren. Der fant jeg jammen et prosjekt som var halvferdig. Det er en søt, hvit jakke i bommull, i blondestrikk. Det er noe jeg begynte på til eldstejenta da hun var 5 – 6 år. Det har altså ligget i dvale i 13 – 14 år!!!! Nå lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre med det. Jeg kan faktisk strikke ferdig ermene og det ene forstykket, eller jeg kan rekke det opp og strikke noe annet! Og så fant jeg en løper jeg har vevd i lin. Den trenger bare å få bundet endetrådene og frynser. Det han nok ligget brakk helt siden jeg begynte å studere deltid for noen år tilbake...

Selbuvotter og bilder og sånt...

Jeg fikk kommet meg på Husfliden i Drammen her om dagen og kjøpt oppskrifter på selbuvotter og litt garn. Pernille har ønsket seg hvite og røde selbuvotter, og jeg hadde kjøpt hvitt og rødt garn på Nille. Jeg er usikker på garnkvaliteten, men har tenkt at barnevotter gjerne blir utsatt for en del slitasje, blir borte og ødelagte slik at det ikke er noe poeng å bruke noe dyrt garn. Jeg klarte ikke å holde meg, og fikk strikket den første votten på ett par kvelder. Det er str. 3 - 5, som jeg regnet med ville passe til Pernille. Selv om hun er 5, så er hun liten og tynn for alderen. Men de er både veldig smale og ikke så lange som jeg hadde tenkt meg. Det har vel noe med strikkefastheten å gjøre, og det faktum at jeg ikke har brukt Raumagarn som passer til.

Og så sliter jeg med å få tatt gode bilder. Jeg har bare hatt mobilen min til å ta bilder med. Nå har jeg fått låne et gammelt digitaltkamera av Maja, men det er ikke noe tess, med mindre det

er dagslys. I og med at jeg er på jobb hele uka, får jeg bare tatt gode bilder i helgene. Det er ikke vanskelig å se forskjellen på kvaliteten på bildet ved siden av og bildet av de samme skjerfene i innlegget under. Vel, man lærer så lenge man lever, og man tager det man haver osv..

Ellers så skjer det så mye om dagen, at tiden ikke strekker til. Her har det vært rettsak, fødselsdager, legetimer, rydding og vasking etter jula. Jeg håper på rolige tider snart...

Strikking i desember

Barnehagen etterlyste ullvanter til minsten. Det var det første strikkeprosjektet etter mange år med bare lesing av sosialantropologi og psykologi. Jeg ble ikke helt fornøyd. Jeg tror jeg missforsto hvordan jeg skulle legge ut til tommelen. Dessuten ble de litt for løse, synes jeg. Men vesla liker de best. Selbuvottene ville hun ikke vite av, men Pernille likte dem, og de passet akkurat. Oppskriften fant jeg på nettet.

Så "bestillte" eldstejenta en lue. Hun ville ha en i grå og hvit. Så jeg satte i gang med det samme, helt etter eget hode.

....men da jeg var nesten helt ferdig var hun missfornøyd med gråfargen, og syntes at det hvite ikke passet sammen med det mørke gråe. Hun hadde nok sett for seg noe i lysegrått, som kunne passe sammen med selbuvotter. Men jeg har begynt med et par selvkomponerte med en flette. Hun får få noe annent en annen gang...jeg har en bestilling inne fra sønnen min og fra mannen min, og har dessuten tenkt å strikke hals til de to minste.

Her er lua ferdig...